Mer som barn for hver dag som går
Disse ordene dukket opp i meg da jeg (tilfeldigvis) dumpet innom TV3’s realityserie Singel 24-7 for noen år siden. Jeg visste ingenting om programmet på forhånd, men skjønte fort at dette var enda et program hvor kjedelige mennesker snakker om kjedelige ting, mens de prøver å se interessante og kule ut. Og det slo meg: Vi blir mer og mer som barn for hver dag som går.
Barn er opptatt av kortvarig nytelse. Ingenting er som å få godteri, og så mer godteri. Barns tidsbegrep er sånn at fremtiden på en måte ikke fins, den er helt udefinert. Dette gjør at de blir mottakelige på en annen måte enn voksne. Men det som slo meg, var at realitykonseptet som ligger bak serier som Singel 24-7 og Big Brother (som det heldigvis er blitt færre av) handler om å gjenskape barndommen. Ingenting handler om noe annet enn kortvarig nytelse: “som unger” må jo være en god beskrivelse av BB-deltakernes reaksjon da de fikk drikke seg fulle. Og fremtiden finnes bare som en udefinert mulighet: man vet ikke om man overlever neste runde, så “spis og drikk og vær glad”. Det er ikke mulig å planlegge fremtiden, og det finnes ingen forutsigbarhet, og dette likner på barns åpenhet mot fremtiden. Fremtiden kan bringe hva som helst. Alt reduseres til et evig øyeblikk som man skal fylle så godt man kan med nytelse, latter, sex.
At dette finnes i noen tv-programmer er én ting. Men jeg lurer på om ikke hele vår kultur er i ferd med å bli en barnekultur. Min generasjons tidsbegrep er jo barnslig: i går, i dag, i morgen, til helga. Vi vet lite om det som kommer lenger frem. Vi vil ikke binde oss til avtaler, for kanskje det dukker opp noe mer interessant. Spør en hvilken som helst 23-åring hvor hun er om fem år, og hun vi svare: “aaaaner ikke!” Vi aner ikke, og vi tror vi blir frie ved å ha det sånn. Vi bruker friheten vår til å velge mellom uvesentlige alternativer: hvilken film, hvilket fag, hva slags klesstil. Energien brukes ikke på å etablere vårt eget livsprosjekt ut fra hva som er rett og galt, godt og dårlig, men på å fylle dagene med så mye som mulig. Noen som sa tidsklemme?
Hvorfor er det sånn? Vanskelig å si. Men jeg tror kanskje det har med å gjøre at det bare finnes en eneste ideologi i vårt samfunn: markedsliberalismen. Å være religiøs eller ha et livssynsstandpunkt regnes for å være sprøtt. Kommunisten Drillo kler seg naken for Se&Hør. Dersom man har en spesiell mening om noe, er man rask til å forsikre alle om at egentlig er man akkurat som alle andre, mest opptatt av en selv og sine ting og klær. Ingen ser så hippe og kule ut som MF-studenter som skal vise at de ikke er så fjerne likevel.
Markedsliberalismens credo er at ingen er forpliktet på noe annet enn sitt begjær. Lystprinsippet er lov. Spedbarnets moral er blitt vår: ingenting hjelper før man er tilfredsstilt. Dette skaper en kultur for sytete, bortskjemte unger som skriker når de ikke får viljen sin. Alt blir definert ut fra om det gir tilfredsstillelse: funker det for meg? er det kult? får jeg noe ut av det? føles det bra? Vi går rundt og føler i ett sett. Alt føles, fra Guds eksistens til hvilken farge man skal ha på sofaen. Det innebærer at det ikke finnes noen forskjell mellom ulike lag av virkelighet: alt reduseres til dette ene prinsippet – lystprinsippet.
Samfunnet fordømmer og latterliggjør alle som forsøker å si noe annet. Man er moralist, gledesdreper, fundamentalist, dersom man tror på noe og er forpliktet på det. Latterliggjøring er alltid effektivt. Gærninger, sier vi. Og underteksten er: Det er best å være likegyldig, særlig når det gjelder hva andre mennesker velger. Likegyldighet er respekt.
Lydighet er også typisk for barn og for vår generasjon. Ingen har noen sinne vært så lydig mot tidsånden som vi. Det finnes ingen protest lenger, annet enn for ting alle er enige om. Hvor radikalt er det å være mot diskriminering av homofile når alle partier på stortinget sier det samme?
Vi gidder ikke protestere mot et system som passer oss innmari godt. Vi er blitt som lydige barn.
Immanuel Kants definisjon av “opplysning” var “å tre ut av sin selvpålagte umyndighet”. Er vi i ferd med å slokke lyset?
januar 20, 2007 at 6:28 pm
Jeg applauderer! Dessuten; velkommen som blogger.
januar 21, 2007 at 5:42 am
Veldig, veldig gost innlegg! Dette er absolutt en veldig skummel tendens i dagens samfunn. En devolusjon om du vil. Men samtidig er det, som vanlig, en motreaksjon på gang – så det kan hende dette er et viktig steg på veien?
januar 21, 2007 at 10:10 pm
Heisann Morten (Magelsen I presume) og Shoa! Velkommen til bloggen min og takk for hyggelige kommentarer. Stay tuned!
januar 27, 2007 at 12:46 pm
høyhøy goøyvin, grattis med goblogg! enig i mye av din samtidsanalyse: “Likegyldighet er respekt” – vel sagt.
En kommentar:
Du skriver: “det bare finnes en eneste ideologi i vårt samfunn: markedsliberalismen.”
Jeg tror det er i beste fall upresist å bruke begrepet ‘markedsliberalismen’ om den utviklingen du beskriver.
1. Markedsliberalisme en økonomisk og filosofisk teori om hvordan knappe goder skal fordeles best. Markedsliberalisme er like lite en ideologi som ‘planøkonomi’ er det. På sammen måte som så forskjellige ideologier som marxist-leninisme og nazisme har stått for planøkonomi så har moderne vestlige liberale demokratier, autoritære sør-asiatiske regimer og Pinochets Chile hatt markedsliberalisme.
2. Du skriver videre:
“Å være religiøs eller ha et livssynsstandpunkt regnes for å være sprøtt [i markedsliberalismen]”
Hvis det var tilfelle at det å være religiøs var mindre akseptert i land med omfattende grad av markedsliberalisme enn i land med mindre grad av det, så ville man kunne hevde at det var en sammenheng mellom de to fenomenene.
Men kan nesten virke som det motsatte er tilfelle: Det er flere religiøse og mer markedsliberalisme i USA enn i Norge, langt mindre i Frankrike (for ikke å snakke om Sovjet) enn i Norge. Langt mer av begge fenomenene i dagens Kina enn i Maos Kina.
3. Den formen for liberalisme som er toneangivende i Norge i dag som du beskriver så godt er faktisk svært fjernt fra hva liberalisme er idéhistorisk sett:
Den liberale gudfar J.S. Mill advarte faktisk opp og ned og i mente mot kortsiktighet og hedonisme. Voltaires utsagn “Jeg er uenig i hva du sier, men jeg vil kjempe til døden for din rett til å si det” har blitt til “Vi er uenig i hva du sier, og vi vil le av deg til du mener det samme som oss, eller i hvertfall holder kjeft”.
4. Jeg har klødd meg i hodet for å komme opp med en bedre beskrivelse av fenomenet. Sålangt har jeg kommet opp med: totalitær liberalisme, anti-liberal liberalisme, vulgærliberalisme, statsliberalisme.
januar 27, 2007 at 4:23 pm
Heisann, Anders. Hyggelig at du stikker innom. Jeg tar kritikken til meg! Tydelig at statsvitenskap ikke er mitt fag (men derimot ditt!). Markedsliberalismen er ikke en ideologi, og som økonomisk system sikkert til og med nokså fornuftig (økonomi er heller ikke mitt fag). Det er imidlertid noe jeg ønsker å fastholde, og det er at markedet og markedstenkningen i vårt samfunn (muligens av mangel på noe bedre) fyller et ideologisk vakuum som er oppstått på grunn av en tiltagende likegyldighet overfor fellesskapet, les: individualisme. Dersom det ikke finnes andre meningsressurser i stamfunnet, fyller markedet hullene, slik at alt bare handler om hvordan min nytelse kan maksimeres, på alle livets områder.
. Religiøs kan man godt være, men “på sin egen måte”. Dette får den følge at religionen løses fra moralen og fra en visjon om fremtiden, og underlegges lystprinsippet, den også. Religionen er ikke nødvendigvis på tilbaketog, men den endrer seg og flytter seg fra felles strukturer til individuelle preferanser. Dette er annerledes i USA (til en viss grad) hvor tilhørigheten i trossamfunn kompenserer for en del av det statlige fellesskapskjøret vi opplever (kommunale kulturtilbud, ungdomsklubber, barselsgrupper.. you name it). Der opplever man imidlertid en slags forvitring av trosgrunnlaget innenfra: man er med i en kirke, men er i liten grad forpliktet på det kirken tror på.
Jeg er dessuten helt uenig i det jeg skriver når jeg sier at det å være religiøs nødvendigvis blir regnet som sprøtt i vårt samfunn
Såh, det ble en liten runde med presiseringer. Hører gjerne etter hvis det er flere unøyaktigheter.