Vel, jeg vil bare melde at jeg har lest Mortens begrunnede nei til Facebook og blitt overbevist. I tillegg til følelsen av frivillig å gå ned en gate der man vet man vil treffe femti mennesker man synes man må stoppe å prate med (i tillegg til gode venner som også har tatt kontakt, selvsagt!) selv om man ikke har noe å si. “Og ellers, da?”

Helt alvorlig er det den dype og grunnleggende overfladiskheten som gjorde meg sliten. Hva skal man med dype vennskap når man har facebook, liksom.

Så nå er jeg ute og er (sammen med Tore) med på å gjøre motstrøms medstrøms. Sorry, Morten!

Explore posts in the same categories: perspektiv