Gud elsker en opportunistisk giver
Gi, så skal du få en ferie med go’vær.
Predikant og kristen-healer Svein Magne Pedersen lover å be om en velsignet ferie for alle som gir en gave på 300 kroner til Misjonen Jesus Leger. Han ber folk følge med på spesielle dager, da han skal utføre den konkrete beingen. Rent umiddelbart tenker jeg at jeg ikke helt vet hva en “velsignet ferie” er. At svigermor ikke kommer? At regnet fritar en for å male huset? Billige jordbær? Kan man presisere hva man vil be om, eller koster det ekstra?
Men ved nærmere ettertanke: At ikke noen har tenkt på dette før! Jeg er jo prest, og jeg må si jeg ikke har tenkt på den muligheten for å spe på lønna: Bønn for penger. Et viktig spørsmål blir jo om man skal be på akkord eller på timebasis. Er det effektene vi skal få betalt for, eller hvor mange ord? Hvor mange minutter? Man må jo ta penger på forskudd for denne jobben, for hva skulle man gjøre hvis vedkommende ikke betaler for bønnen du har utført? Har man da rett til å be om forbannelse i stedet? Eller nøytralisere bønnen på noen måte?
Her er det rom for forhandlinger med arbeidsgiver, tror jeg. Presteforeningen går for akkord, mens teoLOgene foretrekker timesbetaling. Forbannelse over dem som ikke betaler, forblir et samvittighetsspørsmål.
Pedersens utspill føyer seg inn i en tvilsom tradisjon av pengereligion. Betal, så skal du få. Sånn er det jo vi liker det: nokko for nokko. Vi gjør Gud til del av en økonomisk transaksjon, og hvem er det som tjener på det? Neppe Gud, hvertfall. Avlatshandelen tjener dem på toppen, nå som før. Underlig at Pedersen ikke har noen sperrer når det gjelder å kopiere noe av det mest tvilsomme i kirkehistorien. Men når det gjelder hvem man kan lære av, så mener vel Pedersen at målet helliger middelet. Kan man lære noe av Den katolske kirken i renessansen, så gjør man det: Når pengene i bøssen klinger…
Men velsigner ikke Gud den som gir, da? Jo, sikkert, men kanskje er det sånn at velsignelsen ligger i å gi? Og å gi for å få velsignelse, kalles det egentlig å gi? Det kalles vel heller å kjøpe. Sorry, Svein Magne, jeg tror ikke velsignelse er til salgs. Men for all del: Ha en velsignet sommer! Helt gratis!
juni 17, 2007 at 8:16 am
Herlig presist!