Ekstremt dumt
Ekstremsport er symbolet på alt som er galt med min generasjon
Jeg ble sittende og se på ekstremsportveka på TV her om dagen. Og jeg tenkte noe jeg aldri har tenkt før: Jeg er motstander av ekstremsport. Her får dere vite hvorfor:
- Det er mange nok mennesker i verden som dør av sult og banale sykdommer uten at velfødde og bortskjemte rikinger skal risikere livet sitt for å få kick.
- Det er nok folk i verden som lever i reell frykt uten at kule ungdommer fra verdens tryggeste samfunn skal finne på idiotiske og livsfarlige ting for å kjenne at de lever.
- Det er nok fornuftige ting i verden å finne på i stedet for å bli oppslukt av sitt eget behov for adrenalin.
Jeg vet det høres bittert og surmaget ut. Men ekstremsport er og blir surrogat for ekte risiko. Anne Holt uttalte noe klokt: den ekte risikoen er å åpne seg for et annet menneske. Den ekte risikoen er kjærlighet. Fallskjermhopping er en risiko man tar for å slippe dette andre.
Ekstremsport er en egoistisk og nihilistisk foreteelse. Det bygger på tanken om at livet ikke er verdt mer enn de kickene man kan få. Det gjør en fremmed for det virkelige livet, gjør at alt annet fremstår som grått og trist. Det minner ikke lite om å drikke seg full hver helg. En av deltakerne i ekstremsportveka innrømte at fallskjermhoppingen gjør henne egoistisk, for alt hun klarte å tenke på, var når hun kunne hoppe igjen.
Det er sterkt i en verden hvor mennesker sulter ihjel.
Nei, folkens: Legg bort fallskjermer og hva det måtte være og gjør noe bra for verden i stedet. Våg å leve livet! Det er ikke bare på dødens rand at livet er vakkert.
august 16, 2007 at 10:12 pm
Som alltid har du mye bra på hjertet Andersen! Dette var samfunnskritikk på sitt beste. Eller kanskje kulturkritikk.
Det er en som har sagt at “når vi fjerner Gud, fjerner vi livets mening”. Litt slik er det vel. Jeg tror kirken kan få mye å gjøre igjen hvis vi klarer å være relevante i tiden som kommer. Det er mye behov for mening.