Snylter

Sant å si synes jeg det er rart at ikke flere kvinner har betakket seg for Esther Pirellis reaksjonære kvinnelighet.

Jeg så på Skal vi danse på søndag, og der var Espen Benestad med, men denne gangen som sitt alter ego ellerhvadetvar Esther Pirelli, med ballkjole, pupper og meget mandige legger:). I tillegg til at det viser seg at det er en fordel å ha en “ny seksualitet” dersom man skal komme seg videre i dette programmet uten å kunne danse (jf hele norges yndlingshomse Finn Schjøll i fjor) så slo det meg hvordan hele transe-fenomenet gjør seg avhengig av de kjønnsstereotypiene man etter eget sigende skal utfordre.

For: Hvis ikke det i Benestads hode fantes et ganske så strengt mønster for hvordan man er “kvinne”, så ville det jo være umulig for Benestad å spille denne rollen. Sagt annerledes: ”Esther Pirelli” er en ekstremt stereotyp kvinnerolle, som bygger på idealer vi kanskje trodde vi var ferdige med: Den ultrafeminine, svake, ettergivende og tåpelige kvinnen som minner mest om en hemmafru fra borgerlige hjem for la oss si 70 år siden. 

Problemet er selvsagt at hvis det skal være noen vits i å være transe, så må man tviholde på gammeldagse mønstre. Hvis ikke blir det ikke noe moro, ikke noe show. Å være transe er jo på mange måter det samme som å være avhengig av å kunne spille en annen rolle enn den ene man som regel blir tiltenkt. Men hvis man da er en dårlig skuespiller, som EEPB definitivt er (selv om han er en enda dårligere danser…)  så må jo rollen være som i dårlige filmer: stereotyp, uten liv og uten dybde. Esther Pirelli er en kvasi-kvinne.

Denne typen avansert rollespill gir seg ut for å være veldig moderne og individualistisk. Men egentlig er det bare et snyltefenomen, en individualitet som forutsetter andres stereotype roller og rolleforventninger. Det vi heller burde arbeide for, er mer fleksible script for hva en mann og en kvinne kan være og gjøre, uten å hoppe fra den ene kjønnsidentiteten til den andre. Et godt eksempel på et sted hvor kjønnsscriptene er alt for trange er Venezuela, der det å være “homofil” ikke handler så mye om hvem du liker, men hva du liker. En homofil mann er en mann som er opptatt av estetikk, hår, sminke osv. Det er den eneste muligheten for å slippe unna en typisk latinamerikansk macho-kultur. I stedet for å rote oss inn i slikt, burde vi være mer åpne omkring hva slags forventninger vi bør ha til kjønn, og hvilke vi bør la ligge.

Det er greit for meg at du er transe, Espen. Men ikke tro at du bringer verden videre. 

Explore posts in the same categories: perspektiv