Statsporno!

We don’t need no education

We don’t need no thought control…

Hey, teacher! Leave us kids alone!

Da Henry Kissinger og Le Duc Tho, to av vietnamkrigens krigsherrer, ble tildelt Nobels fredspris i 1973, ble det sagt av amerikanske satirikere at dette var det umulig å lage satire av; virkeligheten overgikk humoren. Når jeg leser masterstudent Heidi Helene Sveens artikkel i Aftenposten i dag  om statlig pornoproduksjon for ungdom, tenker jeg noe av det samme. Dette er det jamen ikke lett å parodiere. Men forslaget er noe av det mest paternalistiske og naive jeg har sett på lenge.

Sveen er bekymret for ungdoms pornovaner. Ikke at de ser på porno, nei, det er selvsagt naturlig og fint og vakkert. Men verdiene og holdningene til kvinner som finnes i den kommersielle pornoen, er skadelige. De blir preget av dette. Men siden ungdom alltid kommer til å se på porno, bør Staten i stedet ta initiativ til å produsere «ungdomsporno» med 14-årsgrense, som skal gi ungdommene mer realisme. Dette skal muligens distribueres gjennom skolen, og målet er opplysning og undervisning: Sånn mener Staten at det er greit å ha sex.

Dette er å ta statspaternalismen til nye og uante høyder. Ikke en gang sex skal ungdommer få lov til å finne ut av på egen hånd, de erfaringene de skal gjøre av dette, bør ha godkjentstempel på seg fra Staten. Man ser for seg et statlig pornodirektorat og filmer med en saklig opplysningsstemme som forteller hva som skjer og forklarer fordeler og ulemper. Dette gir rom for utrolig mye vittighet!

Det Sveen totalt overser, er «forbuden frukt»-dimensjonen av pornografi, at det handler om å gå over grenser, nettopp å se noe som ikke er lov, noe som bryter med det allment aksepterte. Dette er jo pornografiens vesen, grenseoverskridende sex. Og alt som er grenseoverskridende, blir spennende for ungdom. Men ingenting som er merket «Undervisningsdirektoratet» kan noen sinne være grenseoverskridende. Man ønsker rett og slett ikke noen innblanding når man ser på porno, verken fra foreldre eller lærere. Hvordan skal man forholde seg til en pornofilm som læreren har anbefalt? Det blir total absurd. Og konsekvensen vil jo være den samme som for barn som får med seg alkohol hjemmefra når de drar på fest, for at foreldrene skal «vite hva de drikker». Det er disse barna som drikker mest. De som blir foret på statsporno, vil garantert hive seg over «sterkere saker» i større utstrekning enn før, om ikke av noen annen grunn enn behovet for å gjøre noe som ikke er lov. Konsekvensen blir altså økt pornoforbruk.

Kampen mot skamfølelsen er også en tydelig dimensjon hos Sveen: «Moralisme» (å si at porno er galt) skaper bare skam, og det kan vi ikke ha noe av. Men vil Sveen ha en skamløs seksualitet blant ungdom? Skam er bedre enn sitt rykte, og dessuten en naturlig følelse som alltid vil være der, og bør være der når det gjelder seksualitet. For skam handler også om å verne om det private. Det kan virke som om Sveen mener at  vi har nådd målet når hele familien, fra bestemor til Kenneth på 14 synes det er like naturlig å se på statsautorisert porno sammen som å se på Flåklypa Grand Prix. Men hva er igjen av det spennende, forbudte, det vanskelige og vakre i seksualiteten da? Skammen handler om å holde det private privat. Sveen vil at Staten skal forenes med pornoindustrien i kampen for den skamløse seksualiteten. 

For det er jo også sånn at det ikke bare er innholdet i pornografi som forteller om et forkvaklet menneskesyn,  men også formen. At Staten skal betale mennesker for å ha sex foran kamera, virker som en ganske sinnsyk ide. Er ikke dette en form for kjøp av seksuelle tjenester? Betalingssex, teknisk sex, sex løsrevet fra relasjoner, sårbarhet og skam, skal dette være Statens bidrag til verdidebatten omkring seksualitet? For dette vil jo selvsagt  virke normativt: Staten mener at porno er greit, ja, til og med ønskelig. Man får da en slags liste over hva slags seksuelle praksiser som Staten godkjenner. Det skulle være spennende å se hvordan en slik liste skulle se ut. Er det monogame å foretrekke fremfor gruppesex? I tilfelle hvorfor? Uansett hva slags syn man har på sex, bør man kunne enes om at det har ikke Staten noe med å mene noe om, annet enn å ha et lovverk som forbyr tvang og overgrep. Men i Sveens verden skal Staten ha en offisiell seksualitetspolitikk. Enda et område av menneskelivet skal koloniseres av Statens klamme hender. Sveen snakker om «moralisme», men ser ikke at også moralisme er et spørsmål om form, ikke innhold. Moralisme er å tre egne holdninger ned over andre. Noe mer moralistisk enn etisk godkjent statsporno kan jeg knapt tenke meg.

Forståelsen av Statens rolle i borgernes liv er et viktig politisk spørsmål, og der vil forskjellen mellom sosialister og liberalister alltid være stor. Men bør vi ikke kunne enes om at pornoproduksjon ikke faller innenfor Statens domene?

Explore posts in the same categories: perspektiv, politikk