Norske asyltalenter

Den vakre, intelligente, norsktalende, ulovlig norske Maria Amelie er blitt arrestert og risikerer å bli sendt ut av landet. Hadde hun enda vært en analfabet somalier.

Sinnene er i kok etter arrestasjonen av Maria Amelie på Lillehammer onsdag kveld. Folk fra alle slags politiske miljøer protesterer, delvis mot utsendelsen, delvis mot måten arrestasjonen skjedde på. Maria har vært over åtte år i Norge uten lovlig opphold og har vist seg som en sterk og meget ressurssterk kvinne som har skaffet seg utdannelse og skrevet bok. Jeg har ingen problemer med å forstå hennes sak og hennes helt legitime ønske om å få bli i Norge. Men argumentene som folk har brukt i denne saken, er i stor grad forkastelige.

For det som legges til grunn, er at hun er så godt integrert, så høyt utdannet og så vellykket at hun må få bli i Norge. Moralen er: er du flink nok, får du bli. Da anerkjenner vi deg som flyktning. Å bli i Norge blir fremstilt som lønn for strevet, som en premie til ekstremt dyktige folk. «Hun er jo kåret til Årets nordmann!» (Underforstått: hun er jo ikke noen udugelig, somalisk analfabet heller! Denne her kan vi jo bruke! Maria Amelie er en brukandes flyktning.)

Dette er å snu hele asylinstituttet på hodet. Asyl handler om å gi folk beskyttelse, uansett hvor dårlig integrerte de måtte bli, uansett hvor tafatte de måtte være. Det gis fordi folk trenger det, ikke fordi de fortjener det.

Jeg håper Maria Amelie kan få bli. Det er rom for skjønn i loven, og jeg mener at hennes tilknytning til Norge er sterk nok til at hun bør få opphold på humanitært grunnlag. Det bør tillegges stor vekt at hun var mindreårig da hun kom. Men man må passe på så man ikke blander kortene og sier at hun må få bli fordi hun er Årets Nordmann.

La oss gjøre et eksperiment og tenke oss en Maria Amelie2. Maria Amelie2 kom til Norge med sine foreldre som 16-åring, og de fikk avslag på sin asylsøknad. Da gjemte de seg for politiet, og siden har de vært her. Maria Amelie2 har store psykiske problemer, knyttet til et liv på flukt. Familien lever fra hånd til munn, prisgitt folks gavmildhet. Maria Amelie2 har behov for psykologisk hjelp, men det har hun ingen rett på. Etter et anonymt tips ble familien denne uken arrestert, og de risikerer hjemsendelse. Og hvordan reagerer offentligheten?

Offentligheten reagerer ikke. Offentligheten vet ikke om denne saken, for karakterene mangler helt de egenskapene som gjør seg i media. Ingen organisasjoner tar til gatene, ingen politikere blir opprørt. Det er business as usual.

Men med den virkelige Maria Amelie er vi vitne til en flodbølge av moralsk indignasjon. Hun må jo særbehandles fordi hun er så flink. Eller fordi hun har vært på tv. Hva med de 3000 andre, antakelig i stor grad mindre vellykkede ulovlige nordmennene? Hvem bryr seg om dem? De har ikke vært turneledere for Big Bang eller skrevet mastergrad for Statoil.

Selvsagt står vårt samfunn overfor faren for at et ansiktsløst byråkrati tar avgjørelser uten å ta hensyn til den menneskelige faktoren. Men jeg tror faren er større for at vi utvikler et «emotokrati» der uinformert og mediestyrt moralsk indignasjon setter dagsorden og favoriserer de strålende, talentfulle, vakre og sterke. Som om vi var vitne til det nye programkonseptet Norske asyltalenter, der asylsøkere skal vise hva de er gode for og vinneren får permanent opphold i premie.

Kjemp gjerne for Maria Amelie. Men kjemp da samtidig for alle andre papirløse, ulovlige nordmenn som ikke er på tv, men som kjemper sin stille kamp for å bli sett, for å bli anerkjent som mennesker med verdighet, som klynger seg til håpet om at en skamrik, selvgod nasjon skal forbarme seg over dem til slutt.