Statsporno!

We don’t need no education

We don’t need no thought control…

Hey, teacher! Leave us kids alone!

Da Henry Kissinger og Le Duc Tho, to av vietnamkrigens krigsherrer, ble tildelt Nobels fredspris i 1973, ble det sagt av amerikanske satirikere at dette var det umulig å lage satire av; virkeligheten overgikk humoren. Når jeg leser masterstudent Heidi Helene Sveens artikkel i Aftenposten i dag  om statlig pornoproduksjon for ungdom, tenker jeg noe av det samme. Dette er det jamen ikke lett å parodiere. Men forslaget er noe av det mest paternalistiske og naive jeg har sett på lenge.

Sveen er bekymret for ungdoms pornovaner. Ikke at de ser på porno, nei, det er selvsagt naturlig og fint og vakkert. Men verdiene og holdningene til kvinner som finnes i den kommersielle pornoen, er skadelige. De blir preget av dette. Men siden ungdom alltid kommer til å se på porno, bør Staten i stedet ta initiativ til å produsere «ungdomsporno» med 14-årsgrense, som skal gi ungdommene mer realisme. Dette skal muligens distribueres gjennom skolen, og målet er opplysning og undervisning: Sånn mener Staten at det er greit å ha sex.

Dette er å ta statspaternalismen til nye og uante høyder. Ikke en gang sex skal ungdommer få lov til å finne ut av på egen hånd, de erfaringene de skal gjøre av dette, bør ha godkjentstempel på seg fra Staten. Man ser for seg et statlig pornodirektorat og filmer med en saklig opplysningsstemme som forteller hva som skjer og forklarer fordeler og ulemper. Dette gir rom for utrolig mye vittighet!

Det Sveen totalt overser, er «forbuden frukt»-dimensjonen av pornografi, at det handler om å gå over grenser, nettopp å se noe som ikke er lov, noe som bryter med det allment aksepterte. Dette er jo pornografiens vesen, grenseoverskridende sex. Og alt som er grenseoverskridende, blir spennende for ungdom. Men ingenting som er merket «Undervisningsdirektoratet» kan noen sinne være grenseoverskridende. Man ønsker rett og slett ikke noen innblanding når man ser på porno, verken fra foreldre eller lærere. Hvordan skal man forholde seg til en pornofilm som læreren har anbefalt? Det blir total absurd. Og konsekvensen vil jo være den samme som for barn som får med seg alkohol hjemmefra når de drar på fest, for at foreldrene skal «vite hva de drikker». Det er disse barna som drikker mest. De som blir foret på statsporno, vil garantert hive seg over «sterkere saker» i større utstrekning enn før, om ikke av noen annen grunn enn behovet for å gjøre noe som ikke er lov. Konsekvensen blir altså økt pornoforbruk.

Kampen mot skamfølelsen er også en tydelig dimensjon hos Sveen: «Moralisme» (å si at porno er galt) skaper bare skam, og det kan vi ikke ha noe av. Men vil Sveen ha en skamløs seksualitet blant ungdom? Skam er bedre enn sitt rykte, og dessuten en naturlig følelse som alltid vil være der, og bør være der når det gjelder seksualitet. For skam handler også om å verne om det private. Det kan virke som om Sveen mener at  vi har nådd målet når hele familien, fra bestemor til Kenneth på 14 synes det er like naturlig å se på statsautorisert porno sammen som å se på Flåklypa Grand Prix. Men hva er igjen av det spennende, forbudte, det vanskelige og vakre i seksualiteten da? Skammen handler om å holde det private privat. Sveen vil at Staten skal forenes med pornoindustrien i kampen for den skamløse seksualiteten. 

For det er jo også sånn at det ikke bare er innholdet i pornografi som forteller om et forkvaklet menneskesyn,  men også formen. At Staten skal betale mennesker for å ha sex foran kamera, virker som en ganske sinnsyk ide. Er ikke dette en form for kjøp av seksuelle tjenester? Betalingssex, teknisk sex, sex løsrevet fra relasjoner, sårbarhet og skam, skal dette være Statens bidrag til verdidebatten omkring seksualitet? For dette vil jo selvsagt  virke normativt: Staten mener at porno er greit, ja, til og med ønskelig. Man får da en slags liste over hva slags seksuelle praksiser som Staten godkjenner. Det skulle være spennende å se hvordan en slik liste skulle se ut. Er det monogame å foretrekke fremfor gruppesex? I tilfelle hvorfor? Uansett hva slags syn man har på sex, bør man kunne enes om at det har ikke Staten noe med å mene noe om, annet enn å ha et lovverk som forbyr tvang og overgrep. Men i Sveens verden skal Staten ha en offisiell seksualitetspolitikk. Enda et område av menneskelivet skal koloniseres av Statens klamme hender. Sveen snakker om «moralisme», men ser ikke at også moralisme er et spørsmål om form, ikke innhold. Moralisme er å tre egne holdninger ned over andre. Noe mer moralistisk enn etisk godkjent statsporno kan jeg knapt tenke meg.

Forståelsen av Statens rolle i borgernes liv er et viktig politisk spørsmål, og der vil forskjellen mellom sosialister og liberalister alltid være stor. Men bør vi ikke kunne enes om at pornoproduksjon ikke faller innenfor Statens domene?

Klimafeilslutninger

Her er en liste over behagelige feilslutninger i klimasaken:

-fordi det kan tenkes at Al Gore har sagt mer enn han har dekning for, kan ikke klimaproblemet være så stort.

-fordi Jens Stoltenberg flyr privatjet til København, er det ikke noen grunn for oss å forandre adferd.

-dersom klimaforskere krangler seg i mellom og får en personlig agenda, betyr det at de tar feil.

-fordi det finnes noen forskere som mener at klimaproblemene er oppskrytt, kan vi være sikre på at det ikke er så alvorlig som de fleste forskere hevder.

Det er behagelig med sånne feilslutninger som alle fritar oss fra ansvar. Men det hjelper ikke stor for jorda vår.

Ut på musejakt

Glem cougars. Nå er det gators som gjelder.

Den siste tiden har det vært snakket en del om cougars, middelaldrende kvinner som jakter på unge menn for seksuell tilfredsstillelse (og ikke noe særlig annet). Men det er allerede så last week. Det det gjelder nå, er gators. En av dem, en noe overvektig mann ved navn Arne B. Rogde, forklarer hva det handler om: «Gators er altså en kortform for alligators, og det handler kort fortalt om middelaldrende menn som jakter på unge kvinner. Gators er voksne menn som er sikre på sin egen seksualitet og ikke gidder å skamme seg over stor mage, stram kroppslukt eller såkalt ‘dårlig utholdenhet’ i senga.» Han klør seg på det hårete brystet innenfor den halvåpne skjorta og fortsetter: «Det jeg ønsker meg, er jo ikke mer enn striptease, en blow-job og et ligg. Det tar ikke mer enn en halvtime. Det er alt!» Arne må le når han tenker på alt maset som var rundt sex før: «Det var snakk om kjærtegn og vorspiel, jeg var bekymra for hvordan jeg så ut, og var opptatt av at jenta også skulle nyte det. Som om jeg skulle bry meg om hennes «nytelse»! Jeg er på jakt, skulle alligatoren bry seg om hva kaninen føler?» Arne ler, og latteren går over i en voldsom hostekule. Han tar seg inn: «Nei, jeg mener dette alvorlig! Sex har blitt så mye mer ukomplisert etter at jeg har valgt å fokusere på min egen nytelse fremfor hennes.»

Det er i følge Arne ikke så vanskelig å skaffe unge jenter: «Det er ingen prestasjon å få en 25 år gammel jente på rygg, for å si det sånn, så lenge man er nøye med agnet. Når jenter våkner fredag morgen, tenker de ikke på noe annet enn om de kan kjøpe seg enda et par sko eller en ny kjole, eller få råd til manikyrer og pedikyrer og sminke. Så når man forteller dem at man har en høyt betalt jobb og stor kåk, er de villige med en gang.» Og de skal ikke bli skuffet, forstår vi: «Når jeg sender jenta på dør, gir jeg henne bestandig noen tusenlapper så hun kan kjøpe seg noe fint. Da pleier hun å takke, slå øynene ned og neie. Det liker jeg.»

En gang bestemte Arne seg for å prøve å inngå et forhold med en av disse jentene. Det gikk ikke så bra. «Hva skal man si? God i senga, ikke akkurat noen rakettforsker. Til slutt ble jeg så intellektuelt understimulert at jeg ikke orket mer og bare måtte sende henne på dør. Men hun fikk da mye fint, så hun er sikkert fornøyd nå.» Arne B. Rogde blir tankefull: «Nei, det er nok best med one night stands. Det er det som er lettest for kona å leve med også.»